Bøker, fisk og drukning

av aresj

Bokbransjen lever I en utfordrende tid. Den teknologiske utviklingen har for lengst passert det punktet hvor e-bøker er et like godt eller et bedre alternativ enn den tradisjonelle papirutgaven. Problemet, som Herodes Falsk skriver om i en artikkel i Aftenposten i januar i år (Artikkelen finner du her), er at forlagene motarbeider en overgang til de nye formatene. Det jeg imidlertid henger meg opp i Falsks artikkel, befinner seg i selve statementet på slutten av artikkelen: «Det er de som tror de er smarte nok til å styre utviklingen, men er for dumme til å forstå at du aldri kan drukne en fisk.» Jeg er selv en ivrig fisker. Liker å stå på bredden å kaste, kan gjerne stå i timevis uten at fisken engang biter. Jeg har også stor glede av å lese blader om fiske. Synes det er fascinerende å lese om storfangster av ørret, gjerne fanget på fluestang, gjerne langt inne i ødemarka. Liker å lese det på papir ved frokostbordet eller ved kveldsmaten etter endt anstrengelse. Det var i et en sådan stund jeg kom over en artikkel om en legendarisk bok skrevet av en dreven elvefisker fra nordlige England, tittelen huskes dessverre ikke, det aktuelle bladet har ingen nettutgave og min papirversjon ligger igjen på hytta. Den originale boka kom ut engang på 1700-tallet og hadde et format som gjorde at den kunne passe fint i lommen på jakka og enkelt være med på fisketurene som et hendig oppslagsverk om krevde nye ideer. Det er i denne boken det beskrives en teknikk for å drukne laks etter endt kamp. Man skulle da holde laksen i halen og sørge for at hodet og gjeller var under vann og avlivningen skulle etter sigende gå raskt og være en mer praktisk metode enn den tradisjonelle når en står ute i elven og fisker.

For å oppsummere: I følge en gammel bok som finnes på et praktisk papirformat kan fisk druknes. Herodes Falsk mener de som forfekter utviklingen innen bokbransjens overgang til elektronisk format er for dumme til å forstå at fisk ikke kan druknes. Her må noen må ta feil, tenker jeg.

Overgangen fra papirformat til digitalt format skaper utfordringer for bransjen. Arne Krokan har skrevet et essay om den nye forfatterøkonomien. Essayet kan du lese på hans blogg. Her kommer det frem flere forslag til hvordan forfattere kan tjene penger selv i en tid der alle bøker distribueres gjennom nettet. Det pekes på at det for forfattere vil bli en utfordring å bli sett i myriaden av alt som publiseres på nettet. Men, slik er det også i dag. Mange har både en drøm om å bli forfatter og et talent for å skrive, uten at det nødvendigvis er en garanti for at forlagene mener det du skriver om er verdt å satse på. Forlagene er systemets filter mellom forfatter og leser og det er sannsynligvis mange dyktige forfattere som produserer godt materiale aldri får muligheten til å passere dette filteret. Muligheten for da å kunne gi ut sine egne bøker ved å gjøre dem tilgjengelige på nettet vil ikke representere noe økonomisk risiko for forfatteren. Sannsynligheten for å bli oppdaget blant bokelskere vil i alle fall være større enn når manuskriptet ligger pent heftet sammen i kontorskuffen. Greier man å skape seg et publikum og et forfatternavn, vil alltids inntektene komme. Likeså vil de beste forfatterne, de som skriver de bøkene «alle» vil lese, fortsatt være like attraktive blant et betalingsvillig publikum. Hva som er riktig pris på en bok i fremtiden har jeg ikke noe svar på. Ut i fra min egen betraktning ville jeg vært villig til å abonnere på en tjeneste som ga meg tilgang til bøker på nett, jeg ville til og med vært villig til å betale ekstra for å lese de siste bøkene til de største forfatterne rett etter utgivelse, litt likt det systemet som eksisterer i dag med innbundne bøker i første opplag og billigere pocketbøker når interessen daler noe.

Hvilken posisjon forlagene greier å skape seg i fremtiden er vanskelig å si. Vi vil nok ha behov for kunnskap om hva som finnes og hva som mangler for å kunne identifisere hvilke bøker forfattere bør satse på, forfattere vil ha behov for rådgivere og sparringspartnere i skriveprosessen. Her sitter nok forlagene på verdifull kompetanse også i fremtiden. Utfordringen blir hvem som skal betale for tjenestene når de mister kontrollen med distribusjonsleddet.

Om Herodes Falsk får rett i at vi alle vil gå over til digitalt format på våre bøker gjenstår å se. Alt tyder i alle fall på at det er retningen vi beveger oss i. Om fisk kan druknes, derimot, er for meg en uavklart påstand jeg selv må finne ut av neste gang jeg står i elva med en voksen laks i håven….